En kort historie med gummi

1000 f.Kr .: Indianere som bodde i Mellom- og Sør-Amerika har lært hvordan man kan lage vanntette klær og sko ved å bruke latex fra gummitrær. De kaller gummitrær "cahuchu" (gråt tre), og det er grunnen til at franskmennene fremdeles kaller gummi-caoutchouc (uttales som "ku-tygge") i dag.
1731: Under en ekspedisjon til Sør-Amerika sender den franske oppdageren Charles Marie de La Condamine (1701–74) prøver av gummi tilbake til Europa, noe som fikk intens vitenskapelig interesse.
1770: Oppdageren av oksygen, den engelske forskeren Joseph Priestley (1733–1804), finner ut at han kan bruke gummibiter for å slette merkene med blyant på papir. I England kalles viskelær fortsatt i dag for "gummi".
1791: Engelskmannen Samuel Peal utvikler en metode for vanntetting av klut med en gummiløsning.
1818: Den skotske medisinstudenten James Syme (1799–1870) bruker gummibelagt klut for å lage regnfrakker.
1823: Skotten Charles Macintosh får vite om Symes oppdagelse, foredler den og patenterer den, og tjener berømmelse og formue som oppfinneren av den gummierte, vanntette pelsen. Vanntette strøk har vært kjent som "Mackintoshes" (med en liten variant av rettskrivning) siden den gang.
1839: Den amerikanske oppfinneren Charles Goodyear (1800–1860) oppdager ved et uhell hvordan man vulkaniserer gummi etter å ha droppet et stykke av materialet (som er behandlet med svovel) på en varm komfyr.
1876: Uforferdelig engelsk oppdager Sir Henry Wickham (1846–1928) smugler tusenvis av frø fra gummitreet Hevea brasiliensis ut av Brasil og tilbake til England. Engelskmenn dyrker frøene ved Kew Gardens rett utenfor London og eksporterer dem til forskjellige asiatiske land, og etablerer de gigantiske plantasjene som nå leverer mye av verdens gummi.
1877: Den amerikanske gummiprodusenten Chapman Mitchell utvikler den første kommersielle prosessen for gjenvinning av gummi fra bunnen av.
1882: John Boyd Dunlop (1840–1921) oppfinner det pneumatiske (luftfylte) gummidekket. Utviklingen av bensindrevne biler med gummidekk fører til en enorm økning i behovet for gummi.
1883: Den amerikanske kjemikeren George Oenslager (1873–1956) utvikler en mye raskere måte å vulkanisere gummi ved å bruke kjemikalier som kalles organiske (karbonbaserte) akseleratorer.
1930: Et team av amerikanske kjemikere fra DuPont-selskapet, ledet av Wallace Carothers (1896–1937), utvikler en revolusjonerende syntetisk gummi kalt polychloroprene og selges som neopren. (Kort tid etter utviklet den samme gruppen et enda mer revolusjonerende materiale: nylon.)